Røyking forbud

Du går nå inn i et røykfritt område

Tjære 10 mg, nikotin 0.8 mg, Karbonmonoksyd 10 mg, Blend of selected tobacco from USA,røyking er svært skadelig for deg og dine omgivelser.
Tobakk, fra det indiske ordet Tobago er et landbruksprodukt, fremstilt av tørkede skårne blader fra tobakksplanten. Tobakken slik vi kjenner den i dag, kom til Norge fra Nord Amerika i begynnelsen av1600, og i løpet av kort tid erstattet den diverse planter og urter som tidligere hadde blitt røket, og brukt til lignende formål. Etter flere århundrer der tygging og pipeøryking dominerte tobakkens anvendelse kom sigarettene til overflaten, i etterkant av den amerikanske borgerkrigen. På grunn av store mengder ledig arbeidskraft ble sigarettene utviklet, en stor industri iverksatt, og før bomullen overtok var sigaretter USA`s viktigste handelsvare. Tobakken ble tørket, hakket, tilsatt diverse kjemiske stoffer, kalt ”parfyme”, og rullet i tynne lag papir. I mange år var filterløse sigaretter sentralt, og selv da de ble innført rundt 1910 tok det mange år før populæriteten steg. Helt frem til 70 tallet ble filtersigarettene nesten utelukkende regnet som et accesoar for overklassekvinner, mens filterløse naturlig nok var ansett som menn`s alternativ. Tobakk har gjennom hele det tyvende århundre vært populært som etogen, rusmiddel og rekreasjonsstoff, og i tillegg til å nytes kan tobakk brukes som middel mot skadedyr, og destillerte stoffer brukes også i medisiner. I dagens Norske samfunn er filtersigaretter det vanligste, og helt inntil 2000 tallet fulgte rulletobakken tett etter, noe spesielt for Norge som nasjon. I de senere år har for øvrig snus tatt over andreplassen, da den fikk en stor oppsving omtrent samtidig som røykeloven tredte i kraft. Lenger nede på lista over tilgjengelige tobakksprodukter finner vi i dag skrå, også kalt tyggetobakk, og den lite vanlige ”snuff” som kontroversiellt nok inntas på samme måte som kokain, gjennom neseborene. Nikotin er dokumentert avhengighetsskapende, og er stadfestet farlig for helsen på flere områder. Det vanligste eksempelet er økt fare for hjerte og karsykdommer, men lungekreft, munnhulekreft, blodkreft og økt utsatthet for bronkitt er også direkte knyttet til røyking. I tillegg er røyking sett på som skadelig for smaksløkene, for potensen, blodomløpet, fruktbarheten, tennene, og huden. Bivirkninger er tørrrhoste, økt slimdannelse i hals og svelg, gulfarget hud, og økt blodutredelse i øyeeplene. Passiv røyking er slått fast halvparten så skadelig som repetivt inntak, og det har forekommet flere eksempler på avhengighet også på dette området. Å spise behandlet tobakk er medisinsk dokumentert livsfarlig, niktoninnholdet i tre sigaretter er nok til å drepe et voksent menneske.
Vanen, eller uvanen som den poulært blir kalt, har flere underaspekter. Av røykere blir den beskrevet som omstendelig, og i tillegg til å være avhengighetsskapende også vanedannende. Likhetstrekk i røykernes vaner går igjen, og røyk til faste tidspunkt danner et nokså gjennomgående mønster hos mange vestlige røykere. De mest kjente fremgår som morgenrutine og etter et varmt måltid , men mange røykere sverger også til en røyk etter en dusj, og en sigarett etter samleie fremgår av mange røykere også som sentral. Av mindre kjente kan etter arbeid røyken nevnes, for ikke å glemme stressrøyken, festrøyken, snakkerøyken og tv-røyken. Enkelte røykere hevder også sug etter tobakk ved utførelsen av bestemte gjøremål, alt fra å kjøre bil til å snakke i telefon, mens andre mener det er røyking til bestemte tider som gjelder. På den andre siden finner vi perioderøykerne, som konsekvent kun røyker til bestemte gjøremål, som f.eks ved inntak av alkohol. Da det tidligere var tillatt å røyke på skjenkesteder var dette en utbredt gruppe røykere, men i likhet med røykerne selv er de nå redusert til en liten, uglesett sekt. Skal man tro røykerne har det innadvendte fellesskapet røykere imellom blitt sterkere etter forbudene kom, samtidig som mange av røykere føler de har mistet noe av den kurtiserende faktoren, ettersom en av de mest sentrale åpningene i tilnærmende situasjoner har vært ”har du fyr”. For øvrig har antallet røykere gått drastisk ned etter røykelovenes inntog, noe som kan settes i kontekst til den derav minskende grad av forplantning blant røykere.
Røyk som substitutt for diverse goder er av mange røykere sett på som effektfullt, selv om det betviles hvorvidt effekten er i hovedvekt psykologisk eller medisinsk. Dette har derimot ikke bremset anseelsen av røyk som verdifull surrogat, og heller ikke praktiseringen av det. Trofaste venner av tobakken helliger sigarettene som vikariat for f.eks usunn mat, alkohol, cannabis og div. andre kjemiske rusmidler. Røyk er i så måte kjent for å gi en svak rus, men hjelpende effekter som senket hjerterytme , avslappethet og økt energi er flere ganger både tilbakebevist og motbevist av Norske leger. I følge et rundskriv a 2006, i forbindelse med en rekke røykestopp utgivelser heter det et ”En lett svimmelhet og nedsatt inntak av oksygen er monumentane skadevirkninger, og kan i mange tilfeller forveksles med en viss følelse av ro og tilfredshet”
For seksti år siden var røyking og sigaretter i en helt annen posisjon i Norge enn det er i dag, hovedsakelig med tanke på de allment kjente skadevirkningene. Det var kanskje også derfor det ikke fantes noe reellt røykeforbud, verken på skoler, sykehus, skjenkesteder eller sporveier. Det reklamertes fritt for tobakk av kjendiser så vel som staten, og i flere tilfeller ble medisiner solgt i sigarettform. På femtitallet var røyking dessuten ansett som et symbol på klasse og dannethet, og det var vanlig skikk å bringe en pakke Teddy hjem til familien sammen med lønningsposen, selv om fast røyking ikke var en vane i huset. Fast røyking var så vel ikke et fast begrep i seg selv heller, spesielt ikke siden det i mange sammenhenger ble sett på som et naturlig tilbehør til spesielle anledninger som uteliv og møtevirksomhet. I filmens verden var sigaretter sentrale, siden de i høy grad bidro til å gjøre stillestående bilder spennende. Sigarettrøyking fremgår i desidert høyere grad i filmer av en viss alder enn i nåtidens filmer, med mindre det skal gjøres et poeng av saken. Røyking var med andre ord forbeholdt overklassen samtidig som den også i en viss grad untes mannen i gata. Sent på femtitallet kom den første Norske kontroversen i henhold røyking, en samfunnsrelatert røykerenessanse, som skulle vise seg å bli den første av seks:
Den innledende disputten som i flere måneder dominerte mediene i tiårsskiftet kom som en følge av et legevitenskaplig utspill fra staten. Etter en grundig undersøkelse hadde tobakkens skadevirkninger blitt dokumentert, lagt frem og slått opp. Lungekreft ble sett på som den mest presserende røykesykdommen, og for første gang begynte Norge å advare sine beboere mot røykingens farer. Effekten lot imidlertidig vente på seg, tobakkssalget gikk merkbart lite ned, og ingen store endringer eller røykeforbud ble innført i løpet av de neste tredve årene.
Andre runde inntraff i begynnelsen av 80 tallet. Med mange trekk til felles med sine forgjengere spilte legenvitenskapen ut på ny, og denne gang var det Norske folk mer lydhøre.De resulterende endringene innebar at skolebygninger, sykehus, offentlige transportmidler og diverse offentlige bygg ble røykeregulert, og røykerom ble innført. Restauranter og barer ble inndelt i røyk og ikke røyk i likhet med tog og fly, og enkelte offentlige bygg ble røykfrie. Tobakkssalget gikk denne gang ned, men fortsatt ikke av betydelig prosenter. Effekten ble av mange også betvilt, siden en fokusering på røykingen påstås å ha økt folks interesse for emnet. Sikkert er det i alle fall at mange nye tobakksmerker dukket opp i butikkene, og folks valg av merker begynte å spille en rolle.
Tredje runde med restriksjoner kom ikke før tyve år senere, men var til gjengjeld betydelig sterkere. Kampen mot tobakken ble for alvor intensivert, og som en reaksjon på ytterligere kampanjer mot røyking ble sigaretter og tobakk ilagt strenge påbud. Prisen føk i været, noen steder ble den doblet og tredoblet, noe som førte til at Norge kunne flotte seg med de høyeste tobakksavgiftene i verden. Advarsler i store prangende formater ble trykt på sigarettpakkene, og innendørs røyking ble totalforbudt. Røykerommene på tog, skoler, offentlige bygg og flyplasser ble fjernet, og alle restauranter og cafeer ble uten unntak tvunget røykfrie. I kraft av forbudene( som har en rekke likhetstrekk med forbudene mot alkohol på 20-tallet) fortsatte tiltakene mot Anti røyk, og ekspanderte gradvis mot fjerde runde, som på 2010 tallet ble gjennomført i enorm skala.
Den Norske stat hadde nå fått blod på tann, og inspirert av det synkende tobakkssalget gikk de friskt til angrep på røykerne, som nå også ble gjetet utendørs. Etter en kort mediedebatt ble utendørs røyking lovfestet, og røykesoner på perronger, utenfor flyplasser, på parkeringsplasser og ved skolebygg ble innført. Store røykfrie områder ble gjerdet inn, og som følge av et lovforslag a 2009 var synlig tobakk i butikker forbudt, for å skule styggdommen ble store, grå plastikkbiter hengt opp over sigarettpakkene. Kort og automatisering ble innført, om ikke butikkene rett og slett sluttet å føre tobakksvarer. Flere barer, sykehuskiosker, kantiner, turistforeningshytter og kiosker om bord i Norges monopole jernbane `s tog kuttet ut alle former for tobakk, men fortsatte å selge alkohol og søtlige varer i større skala. Samtidig ble røyking i arbeidstiden for mange direkte ulovlig, eksempelvis lærere og forskolelærere ble forbydd å nyte tobakk i arbeidstiden, ikke engang kommunearbeiderne, hvis varemerke alltid har vært kaffe og sigaretter fikk slippe unna. Norge var lenge enestående i sitt antirøykeregime, men i løpet av de siste fem årene har mange andre land fulgt etter, f.eks de fleste land i Vest Europa, Asia, og Usa. Da fjerde angrepsbølge mot røykerne var avsluttet hadde tobakkssalget i Norge sunket med over 50% , den største nedgangen siden sigarettens inntog på 1800 tallet, noe som bringer meg over til det siste punktet.
Som jeg nevnte tidligere var røyking rundt 1950 et klart statussymbol, et synlig bevis på overklasse, og en viss autoritet på den sosiale rangstige. I dagens Norske samfunn har hjulet i løpet av mange år spunnet helt rundt, og røyk har gått fra å være høystatus og gradvis hele veien ned til lavstatus. Mange ser i dag på røyking som tilhørighet til arbeidsløse, fyll, hardbarka festere, unge ranglefanter, hjemløse og narkomane, eller rett og slett bohemer. Så hva er altså røyking? En frivillig selvlemlestelse? En selvpining av sadomasochistisk art? En unødvendig uvane fra gruvearbeiderenes kokaintygging, som kun via uvitenhet er blitt hengende altfor lenge igjen, nå som en ukledelig mistilbøyelighet, et kræsjende element av løsgjengeri i et ellers uskyldsrent velferdssamfunn?
Nei.
For røyking har i lang tid blitt fokusert på av leger og av staten, men det er kun nå det har blitt fokusert på med røngtenblikk! Vi lever utvilsomt i et velferdssamfunn, ingen tvil om det , og et velferdssamfunn i den vestlige verden blir automatisk synonymt med et massivt konsumeringssamfunn, der godene står i kø. En bedagelig akseptert vane Nordmenn har er vrak og velg, tett i selskap med bruk og kast. Et prinsipp som ganske så inkonsekvent følges opp, når man grunner over hva som er skadelig for vår gode helse. Om lag to tredjedeler av Norges populære velferdsgoder er usunne; sprøytete grønnsaker, skadestoffholdig søppelmat med næringsinnhold på linje med papiret det er pakket inn i, e stoff godteri av knuste griseknokler fra 70-tallet og mer kjemikaler en håret til Eli Hagen om morgenen, dispenserkaffe i bøtter og spann, rikelig dokumentert som ren gift, kreftfremkallende plastleker unger kan boltre seg i på enda mer kreftfremkallende parkettgulv og astmatiske asbesttepper, spraybokser, formfett, dieseldunst og kjønnsykdommer, for ikke å nevne den store stygge ulven alkohol, som ikke bare pulveriserer hjernecellene, men også Nordmenns fornuft og generelt (ellers i uka) relativt gode oppførsel og dannelse? For ikke å nevne levesettet. Lite mosjon, lite bevegelse, bil og internett og mobiltelefon og tv som passiviserer oss slappe, og som kombinert med et næringsfattig og dårlig variert kosthold ganske enkelt gjør oss store, feite, sløve, trøtte og syke. Sykefraværet i Norge er opp i mot 25% på det meste, det skyldes ikke passiv røyking! Når man har så mye å velge og vrake blant, selv når man skal velge en gjenstand for storangrep, hvorfor akuratt røyking? Og hvorfor så massivt? Budjsettet for 2000 tallets gigantiske røykekampanje kunne ha halvert antallet av Oslo`s hjemløse, eller redusert antallet av operasjonstrengende på venteliste med 18%. (vi bare nevner det)
På hvilken måte er det bedre at den benskøre åttiåringen med gryende hjerteinfarkt i selskap med dryppstativet skal stavre seg 200 meter utenfor sykehuset i 15 minus for å ta sin røyk etter morgenkaffen, slik hun har gjort i 60 år? På hvilken måte gjør det flyplassen triveligere at det første de reisende møter utenfor fotocelledørene er en nirøykende gjeng gretne passasjerer, for derav å svette seg om bord i et ti timers fly, allerede røyksugen etter to timers røykefravær? De fleste gatene krever oppmøte og innsjekking to timer i forkant av take off, noe som tilsier at da flyet tar av er de aller fleste røykere allerede sugne? Etter en åttetimers tett flytur gjør det heller ikke saken bedre at transithallene ofte også er røykfrie. Mellomlander man for eksempel på Gardermoen risikerer man å etter en ti timers røykfri tur å vente aldri så lenge, og Gardermoens transit er fullstendig røykfri. Eneste måten å få seg et trekk på er å gå helt ut, noe som i transit ofte er ulovlig, eller tidkrevende og tungvint. Ergo er man pga røykeloven regelrett tvunget til å forbli røykfri opp til et døgn av gangen, noe som grenser til helseskadelig i seg selv. Langt mer helsefarlig en litt røyklukt utenfor et kott. Om det ikke er farlig for røykerne kan det i alle fall spøke for medpassasjerenes trivsel, helse og velvære. En 24 timer gammel ikke-røyker er regnet for å være like utilregnelig som en brunstig Elg i parringstiden, og dem hadde man ikke hatt godt av å slippe løs på en stresset flyplass, der kaoset og frustrasjonen allerede står høyt. Hvorfor selger man pils på tog, men ikke røyk? Er støyende å foretrekke fremfor stinkende? Er et røykekott på størrelse med et garderobeskap om bord i et hundre og åtti meter langt tog som uten stopp kjører i seks timer virkelig for mye å be om i verdens beste land å leve i? Verdens beste land for ikke røykere? Verdens beste land for antirøykere? Verdens beste velferdsstat for røykehetsere? Mekka for røykehatere? Har den bruneste av de brune pubene på Grunerløkkka vondt av tobakkslukt og skitne askebegere, er ikke røyken skadelig nok i seg selv om ikke røykerne skal inhalere et par gode host med eksos mellom hvert trekk i tillegg? Er ikke lærere også mennesker? Røyker ingen av barnas foreldre? Skal barna skjermes mot tobakk, men eksponeres fritt for vold, sosialpornografiske normer, sex og kapitalisme? Hva med hjemløshet, fyll, incestskandaler, barnevoldtekter, mobbing i skoleverket, trakassering, masseproduksjon av ritalin, eldresvikt, dyremishandling, dyreoppdrett og flyvertinnemyrding? Fritzel skandalen burde åpne øynene til det Norske folk og den Norske stat, og peke på veggen, der skriften allerede står; ”Det er viktigere ting å konsentrere seg om”. Det er viktigere ting å bruke tiden, kreftene og pengene på en røyking. Jeg vil avslutte med å gjenta meg selv, som så mange før meg. Norge er ikke verden beste land å leve i lenger. Island tok over tittelen nylig og personlig syns jeg man burde ta det som et klart hint at vi røyk ned fra førsteplassen.














Appendiks:
(Den femte bølge)



Fornøyd med en betydelig nedgang i tobakksutsalget og en betydelig oppgang i snusproduksjonen (og snusklyser jevnt fordelt på skrivebord og gangstier) hadde den Norske stat kommet i siget, og fortsatte krigen mot røykerne med nye krefter , oppspilt over den nådeløse seieren etter fjerde trefning. Da femte bølge traff røykerne var det nå ingen kjære mor, og kommunestyret kastet alt de hadde på de lastede. Portforbud ble innført. tobakk kunne kun fås kjøpt til bestemte tider, på bestemte steder. Tobakksmonopol ble innført, og prisene ble nok en gang doblet. En tipakning hadde 50 som minstepris, en tyvepakning naturlig nok en hundrelapp. Rulletobakk ble fjernet fra butikkene, og erstattet med ferdigrullede sigaretter med papirfilter. Røykesonene forsvant, og etter Tokyos eksempel var Oslo den første byen i Norge til å innføre røykehjørner. På seks forskjellige steder i Oslo ble store askebeger montert, og uten unntak ble røyking utendørs utenfor røykesonene totalforbud. Overtredelse førte til fengsling med påfølgende bøter. I løpet av de seks neste månedene hadde Bergen,Kristiansand,Stavanger og Trondheim fulgt Oslos eksempel,og før året var omme var påbudet et faktum. I løpet av Januar var samtlige byer i Norge pålagt å montere askebeger på minst et sted i byen, og håndheve det utendørs røykeforbudet. Samtidig sluttet dagligvarehandlere og kiosker og føre tobakk, og i 2012 fikk man kun kjøpt en rasjonert kvote tobakk på apoteket, mot resept og avhengighetsdokumenterende legeattest, samme året som snus, skrå og alle nikotinholdige produkter uten unntak ble skåret under samme kam. Da legevitenskapen senere fastslo tobakksavhengighet som en tilnærmet utelukkende psyokologisk tilstand ble også apotekenes utsalg stengt, og alle former for tobakk ble etter en ny paragraf offesiellt ærklert som ulovlige rusmidler. Besittelse ble straffet med seks måneders fengsel, inntak med offentlig avstraffelse og påfølgende tortur.
Den uventede sjette, og foreløpig siste bølgen skylte over landet i 2021, da en egen røykehær ble opprettet. Røykehæren hadde uinnskrenket makt fra staten, og foruten bæretillatelse hadde de også rett til å drepe, sågar ikke villkårlig før året etter. Smugrøykere så vel som røykesympatisører ble drept for fote, og skuddpremier ble lovt ut. En langvarig og brutal kamp mot røykere pågikk i elleve måneder, og da kampen viste tendenser til å komme ut av kontroll ble mang av de knepne røykerene,(med formål å statuere eksempel) avrettet offentlig. Da året 2022 kom var Norge fullstendig fritt for tobakk og lignende rusmidler, og i 2025 ble røykehæren ærklært oppløst, da det ikke var behov for den lengre. Offentlige tjenestemenn og ordensmakten overtok den ambulerende bæretillatelsen. Etter en langvarig konflikt med FN ble dødstraffen for røyking opphevet, og i stedet erstatt med livsvarig fengsel.

Fortsettelse følger ”Røykerenes opprør i 2029”