Gassnova Klimakonferanse, Kassiopeia sitt store øyeblikk

Kan man, med syv minutter igjen av tiden, på Oslo S`s internettkafè, oppsummere Amsterdam galskapen for de intresserte? Man får gi det et forsøk.

Som Geddy sa, det er forunderlig hvordan man havner i de merkeligste situasjoner iblant. Sant nok, svinsende rundt med hvite bukser, singlet, nisselue, armevarmere, blå ansiktspynt, tredve blå gullfiskhåver på den ene hofta og alvemusikk på den andre, i et rom fullt av klimebevisste buisness folk som spiser poteter, i selskap med en mann på rulleskøyeter, en på en høy enhjulssykkel, og sminka produsenter og regissører.....Ja, da undrer man seg over hvor uransekelig livets veier er i blant

Etter frokost og mer frokost bega vi oss med friskt mot og styltene på skuldrene mot det gedigne senteret Rai, der vi etter noen små uhell med feil dør og riktig dør vi trodde var feil dør, ble innstallert i omkledningskammerne vfåre. Det sto flasker med brus og kaffe på bordene, og ute i det store lokalet vimset 1800 buisnessmenn rundt med dresser og mobiltelefoner og tok hverandre i hånden samtidig som de spiste egg og bacon og fløtegratinerte poteter med majones. Samtlige skjermer viste bildet av Maria som danset på stylter, og mens vi alle pyntet oss steg stemningen sakte men sikkert ute i lokalet.

Jentene sminket seg. Guttene trakk på seg styltebuksene og tredde ullhattene ned over ørene. Hans Petter fikk hjelp med slipsknuten, Jørn forhandlet seg ut av slipsknuten. Geddy fikk ny veske. Hanto rullet rundt på skøytene i den lille gangen,Palle blåste opp ballongene og smurte ethjulssykkelen. Folk kom til og fra gjennom gangen, alt fra dresskledde japanesere til de to gode naboer med stiger imellom seg. Vi peptalket, vi tok bilder, vi røkte på utsiden og kom ikke inn igjen. Så kom klarsignalet. Mer eller mindre fornøyd med syncen startet vi våre mp3 spillere, sjekka om de blå plastkulene fortsatt satt fast i ansiktene våre( alle inkludert) og bega oss utpå.

Konkluderingen i etterkant, av oss alle, og av èn, og to, var at det gikk veldig fint, selvom ingenting gikk som planlagt. Riktignok hadde vi tat høyde (!) for en stor menneskemengde og trange passasjer, men alikevel, 1800 mennesker imellom bord lastet med glass, kopper, kokker og mat , 1800 spisende mennesker som bare til en viss grad tar inn over seg at vi var tilstede og gjorde våre saker, er ikke verdens enkleste publikum. De spiste,og ville gjerne spise, de tok imot de blå co2 gullfiskhåvene våre, de trakk på smilebåndet og de tok noen beskjedne bilder, men i det store og det hele var responsen heller noe i den reserverte duren. Dessuten var det trangere en forventent, bedre ble det ikke at publikum som sagt, i sin halvveis registrerene modus, dermed heller ikke vek nevneverdig imponerende til siden for oss, de sto der de sto og gumla videre, lot oss passere, men lagde ingen spissrot gang eller spillerom. Resultatet ble at vi ikke gjorde store deler av den lenge innøvde koreografien, men gikk mye grasiøs hermegås etter Silje, delte ut håver, delte ut kort, minglet og smilte eventyrlig, ogga fokus og oppmerksomhet til Palles gassnove-ballongstunt i trappa. På tampen gjorde vi hele koreografien i det ene, slankest befolka rommet, så hadde vi alle fall gjort den.

MEN:

Gassnova var strålende fornøyde, de fikk den ønskede oppmerksomheten rundt standen sin, vi gjorde nytten vår, vi gjorde det vi fikk betalt for, og med tanke på publikummet og siutuasjonen var alle enige om at resultatet var mer enn tilfredsstillende. Og som Regissøren sa, som et svar på spoørsmålet om hva hun syns om resultatet: åtte av seks mulige.
Produsenten, stilt ovenfor det samme spørsmålet, var så overveldet av magi og klimabesparelse at han smilte bredt og deklamerte Nynorsk naturalistisk lyrikk.

Og;Andelen av publikummet som viste størst begeistring og faciniasjon: De Asiatiske.

Etter showet pakket vi sammen, labbet tilbake, spiste lunsj sammen på Hotellet og splitta opp. Noen dro inn til byen igjen på jakt etter tatoveringer,leker og designjakker, andre ble igjen og fikk igjen pusten før flyet gikk og vi alle ble sendt trygt tilbake-

- til regnet.

Det heter ikke Holland, men Nederland

Etter a ha spist en overdrevent stor frokost, og hutret til meg en sigarett pa utsiden (hmf) av hotellet tenkte jeg dele litt med meg om hva som har hendt sa langt her nede. Da vi litt for fem om morgenen mottes pa teateret var stemningen hoy, folk sang, drakk kaffe og gledet stil til a reise ned til tuilipanenes by. En kjapp biltur senere var vi pa torp, og rent bortsett fra at tobias brutalt ble rovet for sin nyinnkjopte deodorant gikk innlogging og det hele pa skinner. Flyturen var ikke overdrewvent lang heller, og ser man bort ifra at taxisjaforen var noe triggerhappy pa gasspedalen befant vi oss pa et stort buisness hotell i den lille byen RAI for klokka hadde slatt ni. Men det var ogsa noe av poenget. Rommene var ikke klare for elleve, og frokosten matte vi punge ut 21 Euro for. (!). Dette var ikke alle like begeistret for, sa etter noe om og men ble enden pa visa at vi unntaksvis ventet pa Geddys rom, drakk kaffe, lo og ventet, og en god time etter ble vel innlosjert. Sa gikk turen til Amsterdam sentrum. Det velkjente skoletur syndromet meldte seg, og etter a ha spist pannekaker og smelta ost sammen splitta vi opp, og mens noen tok hestedrposjek og kjopte suvernirer valgte andre a ga gjennom det beromte Red ligth distrikt.A ha kamera oppe var derimot lite populaert, alle snudde seg vekk eller ropte mannenavn som fikk beina til a ga litt fortere.
Klokka sju var vi igjen samlet, og med styltene pa skuldrene tasset vi bort til konferansesenteret der tekniske prover og gjennomtrakking sto for tur. Gulvet var glatt, bordene hulter til bulter, arbeidsmenner floy til og fra og listepop ble spilt gjennom musak hoytalere pa veggene. Men vi gjorde vart beste, vi stampet omkring med gullfiskhavene vare, Hanto suste til og fra pa rulleksoytene, og etterhvert kom Palle direkte fra flyplassen med sykkelen sin ogsaa.
Taket viste seg for lavt for ha,m ogsa, vegg til vegg teppet i andre viste seg noe seigt for Hantos skoyter, og dommedagstrappa ble bytta ut til fordel for heisen, men poytt, problemer er til for a loses.
Det er klart, a gjore en potisk og ganske drommende koreografert stylteparade i et gigantisk konferanse senter for a trekke folk til Gassnova"s stand er utvilsomt et annerledes prosjekt, dog ikkemtil forkleinelse for noen, da vi forlot konferanse senteret var vi alle skont enige om at "dette blir bra". \
Ganske medtatte og slitne alle mann ble det ingen sosing i byen denne kvelden, vi spiste alle en stor middag pa hotellet, tok en ol eller to og trakk oss tilbake. Dagen hadde satt sine spor hos store og sma, hos kostymemakere og filmografer, hos styltister og rulleskoytister. Idag er den store dagen, rapport om hvordan selve paraden gikk vil komme etterhvert.

Et par observasjoner til sist>

`Det er mange som plystrer her
`Stor turisme
`Sykkelkultur
`Litt billiger en Norge, ikke mye
`At Red ligth distrikt og coffeshopsa er her melker turismen med alle sine kopper og tskjorter for alt det er verdt
`Smelta ost og vafler
`Majones

Og et raad til alle i verden. Er dere i Amsterdam, gaa IKKE, jeg gjentar IKKE pa Torturmuseumet, det er for a bruke en annen kollegas ord.

"En turistfelle, det grenser til SVINDEL! "

`Dont go there

Watske Burt

Først ut er altså Amsterdam, Holldand,Nederland. I morgen er dagen da vi skal reise, eller idag om du vil. Å reise fem om morgenen kan defineres (i ekte Vamp-stil) som både tidlig og seint, Lørdag kveld eller Søndag morgen. I alle fall, da går turen dit, Kassiopeia ++ er gjenforent nok en gang, for denne gang å delta på en gigantisk klimakoneranse i nevnte by. Foruten de faste fem medlemmene i Kassiopeia, Silje,Anna, Ida, Maria, og undertegnede er Hanto også med på laget, og med seg i bagasjen har han rulleskøytene, som ikke ser ut til å forlate føttene hans med det første. Hva annet kan man egentlig forvente etter seks dagers daglig ti tusen meter? Prøvene er i all hovedsak overstått. På en kveld og en lang dag har vi skissert en parade, dyktig regissert av den habile regissøren og mirakelkvinnen Geddy Aniksdal.
Stilen er beskrevet som eterisk, drømmende, kjølig og flytende, de flotte kostymene gir for egen del assosiasjoner både til alver, nisser og feberfantasier, og den eventyrlige spesialkomponoerte musikken som flyter ut av de hoftefestede høytalerne våre fullender det hele. Det er stilig, og det blir tøft å gjøre det der nede, i et gigantisk konferansesenter med angivelige titusener av mennesker med lunsj i hendene. Foreløpig har vi ikke støtt på andre problemer enn småfulle publikummere (i gatene) og en Mp3 spiller som heller vil spille Rolling Stones enn alvemusikken, så alt ser foreløpig ut til å gå som smurt. Hvorfor skulle det ikke det?
En liten tankevekker til sist er foreløpig at, det å gå på stylter, som undertegnede tidligere gjorde som fast rutine èn gang i året, for ordens skyld var det på brosteinsballet under Cirkus In Extensio, blir tydelig lagt merke til. Enten det er på grunn av elegansen eller høyden, det blir like fullt lagt merke til, og det av mange. En ting er at folk i denne byen, gjerne de allmenne, åpenbart trodde at det å gå på stylter, var det ENESTE jeg kunne,det kan passere. Men en annen ting er at det at jeg og de andre fra Extensio, og nå Kassiopeia, gikk på stylter en, eller kanskje to ganger i året fikk folk til å ta en merkelig konklusjon om tilhørighet. For å si det enkelt;En betydelig mengde mennesker trodde av en merkelig grunn at Cirkus In Extensio og Grenland Friteater var en og samme ting. En ting er at dette er riv ruskende galt, men hvordan i all verden er det mulig å komme til en slik konklusjon? Joda. Alle som gjør et eller annet rart i denne byen, de er fra Fritidsteateret. Og følgelig, jeg kvoterer; "Alle som kan gå på stylter kan være med i Grenland Friteater", NEI! To ulike grupper, to ulike felt. Og nå, et felt av mange. Så til alle dere der ute som muligens leser denne bloggen: Nei, ikke alle som kan gå på stylter kan være med i Grenland Friteater. Eller til Amsterdam.
Men for all del:Stylter er bra, og dette blir gøy!

INNLEDENDE RUNDE

Ja, Stedssans bloggeriene fikk den store fader stå for, mannen som spiste sine egne utøvere, jeg for min del vil forsøke, nå som Stedssans er over for denne gang, å holde en nogenlunde tide og utide blogg over eventer i nær fremtid, for de interreserte.
Selv om den store kaka er spist er det fortsatt en del digg igjen, b.la som tidligere nevnt tur til Amsterdam neste helg, og i midten av Oktober, en tur til Taiwan for tredje gang.