Når selv Grand Ol man, AKA den store fader blogger om Stedsans, føler jeg det er på høy tid å blåse ørlite granne liv i undertegnedes blogg, for de intresserte, for den saks skyld har den ikke vært aktiv siden Taiwan stuntet i fjor, m.a.o, det er lenge siden. Alikevel, en kjapp liten update her. Finner jeg ut at det er fler som leser vil jeg lage fler innlegg. Dessuten, jeg hadde ambisjoner i sommer om å lage et Stedsanselig svar på Pit-Bulletin, men ettersom jeg for det meste, foreløpig er på kun et sted og ikke får nevneverdige mengder sladder servert innimellom sangene er dette overambesiøst. Kan dette være en slags erstatning? Om bloggen leses, er det ikke umulig. Stedssan-sladder kan forøvrig sendes til facebook, denne bloggen, eller 99392143.
I denne utgaven av Stedssans, da jeg foreløpig er med på Hotell Spesiell (inntil jeg gjør skam på familien eller får mer å gjøre, eller begge deler) har kålen for lengst begynt å koke. Vi er, som de fleste Frifant-lesere har fått med seg, godt i gang med prøvene, Vik senior er solbrent i nakken,vi har egne navn på kaffekoppene, og de hotellansatte ser ikke fullt så merkelig på oss lenger. At det til en viss grad er dem vi parodierer skal forøvrig nevnes, tas meget sporty.Slik virker det i alle fall foreløpig. Om blodige utspill vil melde seg, får vi håpe de spares til etter premieren. Når det er sagt, de tre hotellrommene vi disponerer som pauserom tildeler prosjektet en solid porsjon luksus, ettersom vi dermed har tilgang til både dusj, vask, sofa, lenestol, tv med kanaler, seng og ikke minst minibar. Bedre utrusta garderobe har jeg ikke vært utsatt for i mine seks stedssans år, ikke engang det året jeg satt halvnaken i elva, eller i pcp støvet på Eramet.
Og som (en foreløpig) anonym Hotell Spesiell aktør bemerket; Da kan vi legge oss nedpå.
Videre kan jeg berette at kostymene kom i går, dog litt trange eller litt for store, men like fdullt fargesprakende og vakre, for ikke å nevne gjennomførte. Helt på plass er kanskje ikke alt, men idag får vi høne, og da er det greit.
Noen nye rekvisitter kom også på plass i løpet av gårsdagen, en revolver, en øks, en laptop og et vinglass,for å nevne noe. Sistenevnte gikk derimot av døden da en klønete aktør (også anonym) sopte med seg borduken og det hele i det han/hun skulle til å sette etter en honningbrasert pekingand. Bloggskriveren vil runde av med å si, at om Stedsans/Pit/Bråta sanger har satt seg godt i hodet tidligere er det INGENTING imot årets utgave av musikalske sleivspark/brassespark/velg din egen punchline/,da noen visstnok også er observert syngende på årets sanger i søvne. Hva er dette`? Hvorfor går jeg rundt og spør meg selv (eller tilfeldige forbipasserende) om de vil ha et eller to rom? Hvorfor spiser vi kald pasta på teateret klokka seks på ettermiddagenm, mens det fortsatt er fullt av folk? Hvorfor løper barn og bikkjer og teknikere rundt hverandre i et herlig mylder, hvorfor arresteres ikke taggerne og hvorfor lukter det fersk maling i rådhusparken?
Det er bare et svar på det.
Vi STEDSANSER igjen, min venn!
