Taiwan #03 09

Fordi sakene må pakkes,og fordi vi må ut av rommet snart, blir dette siste, konkluderende innlegget i mennesketrollets Taiwan epoke av det korte slaget.
Siden i dag tidlig har vi hatt Workshop på en skole, og blitt svette.
Workshopen foregikk ute i skolegården i en lokal skole, og skolegården var en stor grønn slette med sekstimeter bane rundt, dandert med fotballmål, asfalt og brostein.
Omlag 150 søte barn i alderen 10-12 var med på notene, og dette er slik det foregikk.

VELKOMMEN. Alle kommer, blir roa ned, og setter seg.Arrangøren presentert oss alle på kinesisk, i en mikrofon som leda ut "skoleklokka" ;
-Silje studerer til å bli lærer og er en erfaren sirkusartist.
-Ida studerer kommunikasjon og er en dyktig danser
-Maria jobber med teater, syr kostymer og er scenograf.
-Anna studerer arkitektur, er turneleder og flink gjøgler.
-Tobias er broren til Anna.

OPPVISNING

Seks utvalgte elever viste oss en flott og imponerende diablokoreografi.
Og vi gjorde utdrag fra vårt show, til vill jubel og kinesisk heiarop "en gang til!"

UTVEKSLING

Å lage en diger sirkel er ikke lett med så mange barn som ikke vil holde hverandre i hendene. Istedet for å lage en diger sirkel, alle, lagde de mange små, men da det om sider var blitt en sirkel, ikke fem ringer og fire klumper satte vi gang med dansesirkel, der vi gjorde en bevegelse samtlige skulle kopiere. Først ut var oss fra Kassiopeia, deretter fikk flere av barna prøve seg. Sjenanse la en demper på bevegelsen, men vi lot ikke dette stoppe oss, vi hjalp til og brukte dem som marionetter.
Deretter dytta vi fire Taiwanesiske barn opp på stylter, med vekslende suksess,

GAVER

Det er vanlig å gi gi gaver til kollegaene sine her nede. When in rome, vi ga dem både sjokolade og laks, miniatyrsokker og minatyrskjeer. Med oss fikk vi både magiske kopper, eggruller og kald te på flaske.

Det har vært brennende hett i dag, og fotballbanen i stekende sol tok kaka. Det er sjelden jeg ser jenter med digre svetteringer på klærne, men det var ingen mangelvare i dag, fytti katta og varmt. Ikke drypp, men RENN!

Det er nå kun pakking som gjenstår, før vi skal få en masssasje, noen vil helt sikkert kjøpe mer stæsj, og rett og slett få tiden til å gå frem til flyet går, vi må slå ihjel et par timer uten rom.
Så tusen takk for denne gang, jeg skåler for alle her jeg sitter nå, på et varmt hotellrom med lukten av smørbakst sigende inn gjennom vinduet, fremdeles svett etter en tur ut med rosa paraply for å finne rent undertøy. Det var som vanlig mopeder overalt, ingen fortau men desto flere herreløse hunder, mennesker med munnbind og granskenede blikk på hver side, og lettkledde damer i utstillingsvinduer som selger beetlenuts. For å avslutte vil jeg takke alle jentene i Kassiopeia, tusen takk for denne gang, det er sant, veldig sant at alle gode ting er tre, men i dette tilfellet er ikke fem så verst heller;)

Dere er best!