Roskildereferat! (Til ære for gaffa)

(Se også bilder på www.flickr.com/photos/mennesketrollet Dag #1.(2009) Å være på festival er èn ting. Å komme dit er noe annet. Årets Roskilde fikk en bokstavelig talt mørk start, og jeg erfarte at å komme til Roskilde ikke er bare bare. På tross av nøye planlegging gikk ankomsten grundig i vasken, og jeg hilste på gjørma før jeg hilste på vennene. På grunn av to fulle biler var jeg overlatt til meg selv, og planen var derfor å ta flyet fra Gardermoen, toget fra flyplassen og deretter en drosje siste biten. Resten av selskapet skulle møte meg ved inngangen etter midnatt, dette var vi skønt enige om. Alikevel, da jeg omsider ankom festivalen nærmere ett på natta i i lett duskregn var det ingen der. Jeg ventet en stund, men ingen viste seg. Det hjalp heller ikke nevneverdig at mobielen var død som en sild og jeg verken fant frem eller tilbake mellom teltene. Hvor de befant seg visste jeg ikke. Bare at de var et sted på C området. Forøvrig, med sekk på ryggen og motet oppe klarte jeg å lokalisere en ladestasjon der telefonen fikk nytt liv. Alt var vel, glad og fornøyd ringte jeg til en av gutta. Han hadde lånt bort telefonen til en vilt fremmed. Så jeg prøvde et av de andre nummerne. Intet svar hos han. Ikke hos tredjemann heller. Eller fjerde eller femte. Motet sank. Jeg kjøpte meg en øl og furta litt. Men så ringte telefonen, fjerdemann svarte, og ga meg veibeskrivelse, og alt gikk min vei igjen. Etter en del fomling fant jeg omsider camp "Toy&Joy" som de allerede hadde døpt den, og det første som møtte meg der, bortsett fra det tiltagende regnværet var førstemann, Jo Andre. Uten å ense noen eller noe fomla han seg ut av teltet, grynta noe usammenhengde og gikk for å tisse på naboens telt. Deretter snudde han ryggen til oss, og forsvant i gal retning. To timer etter meldte han seg igjen, med armene inni t-skjorta og håret til alle kanter. Så vidt vi kunne forstå av de spredte gryntene hans hadde han sovna i feil telt tre ganger. "Våkna av et skjeggete ansikt som spurte hvorfor jeg tok fra han dyna"  Bortsett fra at en diger danske kløp en av gutta da han prøvde å klemme kjæresten hans foregikk resten av første kvelden uten nevneverdige problemer eller hendelser.

Dag #3 Det ligger noen på teltet. Ikke så vanskelig å komme frem til, ettersom teltduken gnisset meg i ansiktet og en durende snorking akkompagnerte friksjonen, et par centimeter fra øret mitt. Etter å ha stikki hodet ut av det kokende teltet kunne jeg fastslå et en mann i 20 årene, i bar overkropp og mildt overvektig, lå på teltet mitt og sov. Hvorfor han lå der vet jeg ikke, men jeg lot ham sove, og da jeg kom tilbake var karen vekk. Høflig som han åpenbart var hadde han lagt igjen et visittkort i form av et digert svettemerke. Jeg lot med imidlertidig ikke deprimere av denslags, spesiellt siden han hadde lagt igjen sandalene sine også.   Denne dagens start viste det seg, var bare en forsmak på kommende arrangementer. Vi bestemte oss for å dra inn til Roskilde by for å handle og bade, og det hørtes ut som en enkel og grei plan. Banden vår, som består syv djerve menn, er en omstendelig gjeng å få avgårde. Ting gikk tregt, og da vi hadde ventet en hel time på to av kumpanene skulle bli ferdig på en kafèdo,, og deretter bestemte oss for å dra fra dem ble stemningen etterhvert sur. Ihvertfall da de fant oss igjen. Stemningen steg sakte men sikkert da sola skinte for fullt, og praten gikk livlig.  En lang og kronglete jakt til et omspunnet badested førte oss til sist til en grusete strand der det fløt ti centimeter vann to kilometer ut mot havet. Det er langgrunt i danmark. Som en av gutta sa "vi får senke oss nedi" Da vi ankom festivalen i kvelden igjen hadde vi kjøpt mat, leker, toalettpapir og vann. Og en diger tralle. Ps: På et tidspunkt ble å gå på do forvekslet med en tralle, og det i form av en samtale omlag som denne; "Nå må de komme snart, jeg må på do" "Gå i buskene da vel" "Jeg må...stort! Men etterpå må vi handle masse mat, vann, og dasspapir, masse dasspapir, så vi kan skikkelig tralle" "Du mener gå hardt og stort på do, det er tralle?" "Nei, jeg sa at vi TAR en skikkelig tralle" "Ja. Jeg og kjenner jeg må tralle snart" Og derfra var veien kort til:

Dag #4 (2007) Denne dagen ville jeg ta en tur til andre siden av festivalen for å besøke min søster i hennes camp, på P. Klokka ti på formiddag starta jeg, klokka ett på natta var jeg fremme. Hvorfor det? For å begynne med begynnelsen. Da jeg våkna var hodet var noe lett på grunn av nattens strabaser, og ettehvert som gjørma hadde begynt å feste jerngrepet var de meste av eiendelene mine kliss våte. Det viste seg at teltet mitt var vanntett fra toppen, men ikke fra bunnen, og derfor hadde jeg  sovet med regntøyet på og pådratt meg en vedvarende sjuskete følelse i kroppen. Klar som et egg tok jeg høylydt farvel til mine sovende venner, og dro avsted. Regnet hadde endelig tatt en liten pause, så regntøyet fikk bli igjen i teltet. Lett og fin i steget tråkka jeg avgårde, men kom ikke langt før distraksjoner meldte seg. Selvom det var tidlig på dagen var stemningen allerede høy.  En folksom pavillong var for tiltrekkende, og da jeg så at det fantes både gitar og øl der klarte jeg ikke motstå. Jeg falt for fristelsen, og ble sittende. Etter flere sanger, flere ølbokser, og en lang og etterhvert opphetet diskusjon om hvorvidt det heter en eller et strikk bega jeg meg videre, men kom ikke langt da jeg traff på en gammel kjenning. Vi slo følge, men ble stående for lenge ved et dommerpanel som ga karakterer til forbipasserende, og hadde det for hyggelig til å bryte opp. Heldigvis fant han en jente, og jeg kunne snike meg usett vekk. Men hva godt hjalp det?  Ikke lenge etter fant jeg meg selv involvert i en tredje camp der både det ene og det andre var i omløp, og derfra var veien til kort til å rote seg dypere inn i fortapelsen. Jeg havnet ved et bål der allsangen var høy, og da jeg fikk en gitar i hendene igjen meldte to karer bevæpnet med plastsaksofoner seg. Det var for godt til å være sant. Vi sirkulerte rundt blant teltene mens vi spilte og sang av full hals, til allmenn glede og forvirring. Jeg satt lenge med en jente med dreads og dongriklær ved et nytt bål, men da hun forsvant like brått som hun kom var jeg alene igjen, og gikk nok en gang målrettet mot camp P. Men heller ikke denne gangen hadde jeg hellet med meg. Det begynte å regne, og fire unge menn danset halvnakne i regnet. Jeg kastet meg ut i dansen. Det skulle jeg ikke gjort. Å gjøre dirty dancing løftet med en voksen og ganske lealøs danske viste seg å være en dårlig idè, vi falt raskt og hardt i gjørma i kor. Våt til skinnet så jeg ingen annen utvei enn å ta tak i tilfeldig forbipasserende og foreslå byttehandel. Bløte vitser i bytte mot tørre klær. Med en kraftanstrengselse gikk det, utrolig nok, etter en times tid og mange tørre vitser var det våte  antrekket mitt nesten fullstendig utskiftet. Iført batikksinglet, fillete bysserull, en dressjakke med avklipte armer og blå stilongs var jeg klar til dyst igjen, fjong og fin.   Det begynte å bli mørkt, men jeg klarte alikevel å registrere følgende opptrinn på veien. -En panda og en ku som lekesloss -En mann utkledd som Charlie Chaplin som delte ut (ikke helt fersk) fisk -En mann kun iført en truse av buttons. -En syngende barber shop kvartett -En stomp-aktig jam med ødelagt teltutstyr -Et digert bål der man brant telt (allerede) Omsider kom jeg frem til P campen, fant min søster, og gjensynet var gledelig, De var i full gang med å rap jamme med fire sprakende megafoner, jeg fikk dram, og slang meg gledelig med.  Lykken var fullkommen, men jeg hadde brukt 15 timer på å gå to kilometer. Turen tilbake tok tre dager. Etter fire år på Roskilde har jeg skjønt at du kan gjøre festivyalen til det du vil selv. Om man har lyst til å sitte i en camp og drikke varmt øl åtte dager til ende er det ikke noe problem.Om du har lyst til å bli kjent med hundre tusen nye spennende mennesker og ikke sove i ditt eget telt en eneste natt kan du uten problemer gjøre det. Valget er ditt, men det er Roskilde som gir det til oss. Tobias Vik.